Spøkelsesfiske

Spøkelsesfiske

Spøkelsesfiske oppstår når fiskeredskap går tapt og blir stående igjen på havbunnen, hvor det kan fortsette å fiske ukontrollert i lang tid. Dette fører til alvorlig marin forsøpling, skjult dødelighet hos fisk og skalldyr, og redusert fangstgrunnlag over tid. Tapte redskaper som fortsatt fisker uten tilsyn, utgjør både et miljøproblem og et økonomisk tap for fiskerinæringen.

Hvordan går fiskeredskap tapt?

Fiskeredskap kan gå tapt av flere årsaker. Passive fiskeredskaper som garn, ruser, teiner og liner er normalt festet til havoverflaten med tau og ofte en flyteenhet, også kalt overflateblåse.

Overflateblåsen kan forsvinne under havoverflaten dersom redskapen flyttes til dypere vann av strøm, sklir utfor kanter på havbunnen eller påvirkes av endringer i flo og fjære. Tauet som forbinder redskapen med overflaten kan ryke som følge av slitasje, høy belastning eller svikt i knuter og festepunkter.

Skipstrafikk utgjør også en betydelig risiko. Tau kan sette seg fast i propeller, kuttes eller føre til at redskapen blir dratt med til større dyp. Når forbindelsen mellom fisker og redskap brytes, blir det ofte svært vanskelig eller umulig å gjenfinne og hente redskapen.

Konsekvenser av tapte fiskeredskaper

Tapte redskaper uten kjent posisjon kan bli liggende på havbunnen i årevis. De kan hekte fast nye redskaper, som igjen fører til ytterligere tap og økt spøkelsesfiske. Dette skaper en negativ spiral med både miljømessige og økonomiske konsekvenser.

Derfor er det avgjørende å rapportere tap av fiskeredskap, samt å gjennomføre målrettet opprydding i sjøen. Gjenfinning og fjerning av tapte redskaper er et av de mest effektive tiltakene for å redusere spøkelsesfiske og beskytte livet i havet.